Alt annet enn sykler

I 2004 kræsjet jeg stygt på sykkel i Brisbane, Australia, som var der jeg bodde på den tiden. Jeg var ute på en kort tur og hadde ikke med mobiltelefon, bankkort eller noen annen form for identifikasjon. Hadde jeg blitt slått bevisstløs, noe som kan skje når hodet treffer asfalten først, ville jeg ikke vært i stand til å redegjøre for noen hvem jeg var, hvor jeg var fra eller hvem som skulle informeres om at jeg nå lå på akutten. Viktigst av alt var at jeg ikke ville fått informert sykehuset om at jeg er allergisk mot penicillin, og derfor ville risikert å få feil behandling.

Som en konsekvens av dette gikk jeg sporenstreks på nett og fant meg en produsent av dog tags. Dog tags er identitetsbrikker for dyr, men også det mer kjente kjælenavnet på soldaters id-brikker. Den typiske id-brikken ser slik ut og er amerikansk:

Jeg har glemt nøyaktig hvor jeg kjøpte mine (de kommer som regel i par), men de fleste steder ser ut til å levere det samme: rustfritt/kirurgisk stål, 5 linjer ganger 15 bokstaver, utstanset tekst (som på kredittkortet ditt) . For min del holder det til navn, fødselsdato, nasjonalitet, personnummer og PASS-PÅ-JEG-ER-ALLERGISK-MOT-PENICILLIN. Den skarpe leser vil se at det var mer enn 15 bokstaver, men hvis man bruker latin, så får man komprimert dette ned til CAVE PENICILLIN, og det har den ekstra fordelen at de fleste leger lærer yrket sitt på latin.

I tilfelle kræsj vil en ambulanseperson eller sykehusperson forhåpentligvis sjekke id-brikken min og gjøre de rette tingene. Jeg har ennå ikke fått testet dette, da jeg har forblitt ved bevissthet alle gangene jeg har endt opp på sykehuset, men jeg ser frem til den dagen dette redder meg fra penicillin-døden. Legen min er nemlig ikke sikker på hvordan det kommer til å bli, så jeg er litt nervøs for resultatet.

For de som ikke liker utseendet på disse id-brikkene, har jeg nylig kommet over en webside hvor man kan bestille mye penere id-brikker med mye mer informasjon på. Og du kan ha et bilde av en syklist på ene siden!

Road ID-grunnleggere far og sønn Wimmer hadde nemlig samme tanke som meg, nemlig “Hva søren gjør de med kroppen min hvis jeg dør under trening?”, og startet eget firma for å dekke behovet for identifisering av hardt skadde atleter. Resultatet ble (blant annet) en brikke som ser slik ut:

Mye mer fancy, og akkurat like effektivt. De leverer i kirurgisk stål for de nikkel-allergiske og lar deg velge bilde (blant 217) og tekst (helt fritt). Prisen er fem ganger høyere enn en vanlig dog tag.

Lykke til med neste kræsj.