Alt annet enn sykler

Polar slapp for en stund siden et nytt pulsbelte som passer med både de gamle og nye pulsklokkene deres — WearLink+.  Beltet er kompatibelt både med nye og gamle klokker (min S710 snakker med beltet uten problemer), men merk at det kommer i to versjoner: WIND (RS800, RS800cx og CS600) og kodet (resten).  De gamle T31-beltene var pulsmåler og sender i ett stykke og måtte byttes ut når batteriet gikk tomt. I tillegg var sensoren stiv, noe som på meg gjorde at den lett løsnet fra brystet når jeg stod oppe og tråkket. Eller når jeg sov med pulsbeltet på for å finne hvilepulsen min. Uansett så hadde beltet noen mangler som var irriterende.

WearLink+ pulsbelte

Det nye WearLink-beltet løser faktisk alle disse problemene. Beltet er delt i to og har utbyttbar sender. I tillegg har senderen deksel som kan skrus av for å bytte batteri. Man slipper mao unna med å kjøpe nytt batteri, evt. å bytte en av delene hvis noe skulle gå i stykker.

I tillegg har Polar gjort sensorbåndet mykt slik at det lettere former seg etter brystkassen. Det betyr at man uten problemer kan ligge med det på natten, og problemet med at det glipper når man står oppe er blitt mye mindre (selv om det ikke har forsvunnet helt).

Festeanordningen er også endret. Det gamle festet bestod av en plasttapp som ble satt inn i et hull og vridd rundt for å feste. Det nye er en plastkrok som tres gjennom en hempe. Begge er helt greie, men det nye har en liten svakhet: hempen har to deler, en solid og en skrøpelig. Den skrøpelige delen er ytterst og sort, og den solide og er innerst og hvit. Noen ganger kan man tre kroken gjennom kun den skrøpelige delen og da har den lett for å ryke. Det ødelegger ikke selve hempen, fordi den solide delen fremdeles er intakt, men det er irriterende. På den positive siden har Polar lagt en lapp på innsiden av hempen som gjør at kroken ikke irriterer mot huden.

Forutfor denne artikkelskrivingen ble et av mine belter kjørt i vaskemaskinen ved en feil og det overlevde uten feilslag. Polar anbefaler riktignok at sensorbeltet håndvaskes i vann etter hver økt for å fjerne salter som kan blokkere mottaket av pulssignalet, men kanskje ikke på den måten.

Veiledende pris er 699 for WIND-modellen og 599 for den kodede, som er samme veil. pris som det gamle beltet.

For langdistansesyklister er ikke lommene på skjorta eller jakka nok. Dersom en skal ha med seg nok verktøy, reservedeler, lappesaker og ikke minst litt ekstra tøy, så må man ha en større setebag. For setebager finnes det flere varianter; man kan feste den direkte under setet, mellom setet og setepinnen og bare i setepinnen. Sistnevnte krever som regel et bagasjebrett eller en annen for avstiving for at bagen skal holde seg oppreist.

Detours’ High Tail-serie er av sistnevnte type. Bagene er designet for å ligge rett bak setet — i dragsuget, som Detours sier — og ikke ta noe plass eller være i veien. De kommer i flere forskjellige størrelser (fra et par liters rom opp til 5-6 liter) og materialer. Jeg har prøvd High Tail UL (bildet til høyre), som skal være den letteste varianten av High Tail-bagene.

Festeanordning

Det første man treffer på er festet på setepinnen. Detours er faktisk ganske klare på dette på sine nettsider; hvis man har setepinne av karbon, så må man bestille en annerledes festeanordning. Integrerte setepinner fungerer det antagelig heller ikke på. Vi som bruker ordinær setepinne kan derimot bruke standardmodellen. Festet består av en metallring som setepinnen tres gjennom og en plastkloss som utgjør halvparten av låsemekanismen for setebagen. Setet må dessverre tas av for å kunne montere/fjerne festet, men siden setebagen kan tas av og på lett, har ikke dette vært noe problem.

Når festet er montert på setepinnen, kan man eksperimente med låsemekanismen. Låsen er tysk og heter KlikFix. Låsing og åpning går veldig greit og gjør at man lett kan parkere sykkelen og ta setebagen med seg. Dette er spesielt nyttig på lange turer hvor man gjerne parkerer sykkelen og skal ha med lommebok o. l. Låsen sitter greit og jeg har ikke opplevd at den har løsnet i fart.

I følge Detours skal låsemekanismen tåle et par kilo belastning, men de ønsker ikke å gå ut med en spesifikk vektgrense. Dersom man skal ut på tur med mye i setebagen og kanskje til og med på veldig humpete vei, anbefaler Detours at man fester ekstra stropper fra bakenden av bagens ramme og opp til setet. På den måten unngår man de store vibrasjonene i setebagen og reduserer belastningen på låsen. Ansatte hos Detours hevder å ha kjørt terrengritt med 2,5 kg i setebagen uten at låsen knakk. Dersom man ikke har stropper tilgjengelig, kan stroppene på toppen av bagen brukes.

Volum

Spesifikasjonen sier at setebagen rommer 300 kubikktommer, det vil si 5 liter. Dette er et idealisert mål; pga. bagens utformingen er det vanskelig å få utnyttet volumet 100%. Derimot er det god plass til både verktøy, slanger, dekk, batterier, energibarrer, regnjakke og det man måtte ønske å ha med seg. Det er også plass til å feste ting med stropper på toppen av bagen (stroppene følger med).

Vanntetthet

Detours går ikke så langt som å si at setebagen deres er helt vanntett, men de sier at bunnen, toppen og glidelåsene er vanntette. Bagen kommer også med regnovertrekk som kan krølles sammen og stappes i en liten lomme inni bagen. Min bag slipper derimot gjennom vann i regnvær, både med og uten regnovertrekket på. Det er vanskelig å si hvor vannet kommer inn, for konstruksjonen med regnovertrekket på virker rimelig tett. Problemet kan være kondens, men mengdene vann virker for store til det.

Den vanntette bunnen på setebagen gjør hvertfall at High Tail funker som en god skjerm for sprut fra bakhjulet. Jeg har aldri opplevd å bli våt på ryggen med setebagen på.

Bruk

På grunn av den enkle låsemekanismen er bagen veldig enkel å ta av og på. Dette gjør at den lett kan flyttes mellom sykler, og låsen på setepinnen er så liten at det ikke gjør noen skade å la den stå på selv om ikke bagen er i bruk. Man kan også lett ta med seg bagen når man forlater sykkelen, noe som er en fordel dersom det er verdisaker i bagen (men i slike tilfeller er kanskje sykkelen den største verdisaken uansett?).

Glidelåsene er litt trege pga gummieringen som gjør dem vanntette. Kombinert med at bagen sitter løst i avstivingsramma kan dette gjøre glidelåsene litt vanskelig å åpne med én hånd. Bagen lar seg faktisk åpne fra sykkelsetet i fart, men det krever enhåndsbruk og kan altså være litt vanskelig når glidelåsene er trege.

Glidelåsen går helt rundt på ene siden, men bare halvveis rundt på andre siden. Dette gjør at lokket kan brettes til side (på ene langsiden) og gjør det enklere å få det unna vei. Ulempen er at glidelåsen må trekkes helt til endes for å kunne åpne lokket — dersom glidelåsen bare trekkes til kortsiden av bagen, lar ikke lokket seg åpne noe særlig.

På undersiden av lokket finnes en lomme for kredittkort og småsaker. Dette er mest sannsynlig det tørreste stedet i hele bagen, men det anbefales ikke å oppbevare papir o.l. her. Bak på bagen finnes en liten refleksstripe. I den kan man feste en vanlig baklykt.

Holdbarhet

Jeg har brukt setebagen min på endel lange turer, f. eks. Paris-Brest-Paris og treningsturer i Belgia. Om den har fått spesielt hardhendt behandling av meg vites ikke, men den har hvertfall revnet på to steder på samme måte. Revnene har oppstått der hvor det grårutete stoffet er festet til skinnen som holder bagen oppe. Mest sannsynlig har det skjedd fordi glidelåsene er trege på grunn av gummieringen som gjør dem vanntette; når jeg har åpnet bagen fra sykkelsetet, har kanskje riving og sliting i glidelåsene ført til at stoffet har revnet. Uansett årsak er dette er svakhetstegn ved det superlette stoffet og kanskje en årsak til at bagen slipper inn vann.

Konklusjon

High Tail UL er en praktisk setebag for langturer. Den rommer mye, ser ut til å tåle mye vekt og sitter godt på sykkelen uten å være i veien. Man kommer til den fra sykkelsetet i fart og den gir god skjerming for sprut fra bakhjulet i regnvær.

Om jeg skulle valgt i dag, ville jeg nok valgt den litt tyngre, men antageligvis mer solide varianten av High Tail. Jeg har flere venner som har kjøpt denne, og ingen av dem har opplevd at stoffet har revnet eller at den slipper inn vann.

Jeg har tidligere omtalt et alternativt sykkelfeste til Garmin eTrex-serien. Festet lages av GPS24.de og selges online i nettbutikken deres. Festet er veldig forskjellig fra Garmins og har sine fordeler og ulemper.

Dette festet koster 25 euro + norsk mva og frakt (det finnes ingen norske forhandlere) mot Garmins 169 kroner (under Håndholdt GPS – Garmin-tilbehør), så det er litt dyrere enn et standardfeste. I tillegg kan tyskere være litt vanskelige å ha med å gjøre når det gjelder å trekke fra tysk merverdiavgift før varene sendes til Norge. Du risikerer med andre ord å betale dobbelt opp med mva.

Selve festet er laget på en enkel måte. Først må man surre en bit borrelås (den delen som er myk) rundt styret. Dette følger med nok av dette til to sykler, og borrelåsen har lim på baksiden for å få den til å sitte. Når borrelåsen er festet, kan GPS-holderen surres rundt borrelåsen slik at den sitter. Min erfaring er at limet på borrelåsen ikke klarer å holde igjen når borrelåsen skal rives av igjen, og jeg har derfor surret små strips rundt for å hjelpe limet.

Den umiddelbare fordelen med dette festet er at GPS-en kan festes høyere oppe og dermed bli lettere synlig. Hvis du ønsker å ha den vannrett, vil den peke rett frem fra styret i stedet for å sitte oppå styret slik den gjør med Garmins feste. GPS-en blir også mindre påtrengende i forhold til andre ting som er festet på styret, f. eks. computer og lys.

Produsenten garanterer (og viser med bilder) at borrelåsfestet tåler mye vekt — de balanserer blant annet en 1,5-liters brusflaske på det. I løpet av to års bruk har borrelåsen aldri sluppet taket på min sykkel. Derimot er GPS-holderen ikke fullt så bra som man skulle tro. Man må feste GPS-en veldig nøyaktig for at stroppene skal sitte godt på begge sider (som vist på bildet over). Dersom den festes feil, vil GPS-en kunne vri seg hvis det rister. I så fall kan knappene bli vanskelige å nå og GPS-en kan i verste fall hoppe ut. Det har nå skjedd med meg to ganger på kort tid, og det kan virke som at stroppene er i ferd med å bli slakke. Uansett årsaken har dette blitt en stor ulempe ved festet. Her må det noen forbedringer til.

Navigasjon er et viktig tema for oss som liker å sykle langt i fremmed terreng. Mange sverger til papirkart, gjerne i en vanntett lomme i vesken på styret. Andre, som meg, sverger til en håndholdt GPS. De siste årene utvikling har ikke bare gjort GPS-ene mulige å ta med seg på sykkelen, men også å bruke over lengre tid og gjennom all slags forhold.

Garmin er en av verdens ledende produsenter av GPS-enheter for vanlige folk. De har en serie med GPS-er — Edge — beregnet spesielt for syklister. Disse GPS-ene har mulighet for montering på sykkel, tilkobling til pulsbelte og ordinære GPS-funksjoner som veimerker, sporlogg, osv.

For en som ønsker å navigere er derimot ikke Edge-serien noe godt alternativ. Opp til Edge 705 har ingen av modellene kartvisning, hvilket betyr at du vet posisjonen din, men ikke hvor du er eller hvor du skal. Edge 705, som kom i vår, har kartvisning, men kun oppladbart batteri og dårlig batterilevetid. Den duger på korte turer, men du kan ennå ikke regne med den som et seriøst alternativ.

Det vi står igjen med er Garmins serie ordinære tur-GPS-er. Disse kommer også med sykkelfeste, har lengre batterilevetid, utbyttbare batterier (ordinære AA) og gode navigasjonsfunksjoner. Ulempen, om man skal kalle det en ulempe, er at mange av dem ikke har mulighet for å ta imot data fra pulsbelte eller fartssensor. Når de fleste likevel har en ordinær sykkelcomputer eller pulsklokke til dette, spiller det liten rolle om GPS-en ikke kan gjøre det.

Garmin eTrex Legend CX

eTrex Legend er, sammen med eTrex Vista, en Garmin-klassiker. Min GPS er en eTrex Legend CX fra 2005, en GPS som forøvrig ikke lenger produseres. Den har fargeskjerm, kartvisning, automatisk veivalg fra A til B, sporlogg og en hel rekke andre funksjoner. Fra produsentens side kommer den med feste til sykkelstyre i tillegg til vanlig bæreveske for turbruk og USB-tilkobling til PC.

De viktigste egenskapene eTrex Legend har for syklister er som følger:

Vanntett

GPS-en er vanntett. I følge spesifikasjonen er tettheten IPx7 (støvtetthet ikke oppgitt, vanntetthet 7), noe som betyr at den skal tåle å ligge på 1 meters dyp. Praktisk bruk viser ingen spor av fukt selv etter mange dager i tungt regnvær. Selv etter at lukkemekanismen for batterikassen har blitt modifisert (les mer om det under batterier), viser den ingen svakhetstegn.

Batterier

I motsetning til Edge-serien, kommer eTrex med utbyttbare batterier. Disse er av typen AA, som man får kjøpt overalt i butikker og på bensinstasjoner. Om man ønsker å bruke oppladbare eller bruk-og-kast-batterier er opp til en selv. Fordelen med dette er at man kan kjøpe nye batterier underveis dersom man skulle gå tom før tiden.

Batterilevetiden er oppgitt til 32 timer (to batterier) under kontinuerlig bruk. All erfaring støtter opp under det, og hvis man skrur av GPS-en ved lengre opphold, er det ingenting i veien for at et sett med batterier kan vare i flere dager. Når batteristyrken synker til et veldig lavt nivå, kommer det opp en advarsel på skjermen. Første gangen denne advarselen dukker opp, har du som regel én til to timer igjen før batteriene dør helt. Dersom du i denne perioden prøver å bruke GPS-en utover å bare ha den på, vil dette reduseres kraftig. Om du f. eks. skrur på lyset i mørket for å se hvilken melding som dukket opp på skjermen, vil batteriene antagelig dø med en gang.

Garmin har gjort en feil med batterikassen til eTrex Legend. Ved kraftig risting, slik som oppleves hvis man kjører på dårlig asfalt, over fe-rister eller tilsvarende, vil strømmen gå på GPS-en. Min teori er at dette skyldes at batterikassen er litt for stor, slik at batteriene kan bevege på seg og i et kort øyeblikk være løse, dvs. uten kontakt med de strømførende ledningene. Dette er et velkjent problem for internett-samfunnet med tilhørende mange løsningsforslag.

Et forslag er å putte noen små papirbiter under batterikontaktene slik at batteriet blir stående i spenn mellom kontaktene. Dette fungerer etter min erfaring ikke tilstrekkelig godt til at det er en varig løsning. Et annet forslag er å legge et gummistrikk oppå batteriene og dermed klemme batteriene godt fast når dekselet lukkes. Dette fungerer godt, men det er knotete å få strikkene til å ligge riktig, og man kan lett miste strikket under batteribytte på veien. Min favorittløsning er å fore innsiden av dekselet med silikon. Med to strøk silikon i riktig tykkelse vil batteriene bli klemt fast når dekselet lukkes. Silikonet er også litt klissete, slik at batteriene blir hengende ekstra godt fast.

Feste på sykkelen

Garmin leverer sykkelfeste til eTrex-serien for å brukes på styret. Med dette festet vil GPS-en sitte med omtrent halvparten på oversiden og halvparten på undersiden av styret. I utgangspunktet fungerer dette festet greit, men pga. problemene med risting som beskrevet i forrige avsnitt kan dette festet gi for mye vibrasjoner i GPS-en. Et alternativt feste er utviklet av et tysk firma og gir redusert vibrasjon, en annen plassering på styret og lettere overføring fra en sykkel til en annen. Ulempen med dette festet er at GPS-en kan falle ut ved kraftig risting (det har skjedd meg én gang) dersom GPS-en ikke plasseres helt riktig inni stroppene.

Logging

eTrex Legend vil automatisk lagre en sporlogg for hvor du har vært. En sporlogg er en rekke punkter som viser hvor du har vært i løpet av turen. Denne kan etterpå brukes til å navigere etter (f. eks. for å komme seg hjem samme veien som man kjørte ut; også kjent som TrackBack) eller lastes over til PC-en for å vises på kart eller på web. Antall punkter som kan logges er avhengig av hvor stort minnekort du har. Mitt minnekort er på 32 MB, og det holder til alle kartene jeg har bruk for og rundt 1500 km med sykling.

Navigering

Det finnes to måter å bruke denne GPS-en til navigering: manuell eller automatisk. Med manuell navigering mener jeg at man ser på kartet og bestemmer seg for hvilken vei man vil kjøre, mens automatisk navigering betyr at GPS-en selv finner veien og presenterer deg med instruksjoner for hvordan du skal komme deg frem. Man kan jo spørre seg selv hvorfor noen ønsker å bruke manuell navigering hvis automatisk navigering er tilgjengelig, og det finnes minst to grunner til det. Den ene grunnen er at kartene som kreves for automatisk navigering er mye dyrere og langt bedre kopibeskyttet enn de for manuell navigering. Den andre grunnen er at når GPS-en gjør alt arbeidet, har man en tendens til å bli lat og ikke følge så nøye med. Da kan man fort være fortapt hvis GPS-en skulle slutte å fungere.

Jeg har kun testet eTrex Legend med manuell navigering. Når man blir kjent med hvordan kartet ser ut, fungerer den godt til dette formålet. Zooming og panorering (å flytte kartet frem og tilbake) skjer ved hjelp av henholdsvis to knapper på siden av GPS-en og joysticken på fremsiden. Knappene finner man lett frem til uten å kikke etter dem, slik at fokus kan være på veien og på kartet. Selv i fart kan man navigere ganske lett.

Dersom man bruker manuell navigering, kan veimerker være til hjelp. Veimerker er små flagg man kan plassere hvor som helst på kartet med en liten tekst til. Disse kan f. eks. plasseres noen hundre meter etter et kryss for å vise hvilken vei man skal ta i krysset. Teksten må dessverre være unik (mer som et navn enn en tekst), slik at teksten “Ta til venstre” kun kan brukes én gang.

Et annet hjelpemiddel er sporlogger. I tillegg til at GPS-en lager sporlogg for deg, kan du legge inn andres sporlogger og få disse vist på kartet. Dersom noen allerede har syklet en løype, kan du legge deres sporlogg inn på GPS-en din og følge deres spor. eTrex Legend støtter opp til 20 sporlogger med 500 punkter i hver, til sammen 10 000 punkter. Et punkt kan logges med ujevn avstand, så dette forteller oss i utgangspunktet ikke noe om hvor lange løyper man kan følge, men jeg har selv lagt inn løypen for Paris – Brest – Paris på min GPS og fulgt denne i 1215 km.

Skjerm

Skjermen på eTrex Legend virker unødvendig liten; den tar tross alt kun opp halvparten av fronten på GPS-en, mens resten er plast. En større skjerm ville sannsynligvis trukket mer strøm, men det oppleves likevel som en tap at ikke plassen utnyttes maksimalt.

Mange skjermer, blant annet på bærbare PC-er, har problemer med å vise synlige bilder utendørs. Bakgrunnsbelysningen og fargene som er valgt på GPS-en gjør at bildet er tydeligst i sollys, selv om lyset kommer direkte på skjermen. På natten bytter GPS-en automatisk til mørkere farger, slik at skjermen ikke skal ødelegge for nattesynet (dette kan man forøvrig skru av dersom man ønsker). Med en knapp på høyresiden av GPS-en kan man justere bakgrunnsbelysningen i fire nivåer. Det laveste nivået er tilstrekkelig for dagslys, mens det nest laveste er tilstrekkelig for nattestid. Merk at batteriene tømmes fortere med mer belysning.

Satelittforbindelse

GPS-er fungerer ved hjelp av signaler fra satelitter. Siden signalene kommer fra såpass langt borte, vil enhver hindring mellom deg og satelitten kunne føre til et dårligere signal og dermed problemer med å bestemme posisjonen til GPS-en. eTrex Legend har etter min erfaring en veldig god mottager som virker i skog, inni biler og til og med inni hus. Mitt sammenligningsgrunnlag er en klokke-GPS fra Suunto, som i forhold til eTrex Legend har dårligere mottak. I tillegg er eTrex Legend flink til å oppdage når den står stille (og dermed logger den heller ikke noe), mens andre GPS-er (inklusive andre modeller fra Garmin) tror at de er i bevegelse selv når de står helt stille.

GPS-er trenger kontakt med minst fire satelitter for å kunne bestemme rimelig nøyaktig posisjon og høyde. I Norge tilsier vår plassering på jordkloden at de fleste satelitter befinner seg i noe lavt på horisonten i sør, noe som kan bety at høye bygninger, fjell eller lignende rett sør for deg kan sperre for mottak av signalene. Dette er noe alle GPS-er vil være rammet av og er ikke unikt for Garmin.

Lupine Wilma X Pro er en av de beste sykkellyktene på markedet, med kraftig lys og bra batterikapasitet. Om man ser utelukkende på spesifikasjonene fra produsenten, er det ingen tvil om at dette er bra.

På disse bildene er Wilma X Pro sammenlignet med Cateye OptiCube HL-EL120. Dette er ikke en rettferdig sammenligning, siden lyktene stiller i hver sin klasse hva gjelder lysstyrke og batterilevetid. De er sammenlignet for å ha noe å relatere lysstyrken til; alle har en lykt tilsvarende HL-EL120.

Denne testen er gjort på vinteren, med de forholdene det skaper. Jeg kommer til å gjøre en ny test til sommeren på tørr og våt asfalt.

Kort fortalt

Wilma holder det spesifikasjonene lover. I praktisk bruk i ritt og trening har batteriet aldri gått tomt og lysstyrken har vært alle andre lykter overlegen. Standardoppsettet er greit og montering på sykkelen enkel. Lupine har potensiale til å lage en bedre festeanordning til batteriet, men ellers er det ikke så mye å forbedre annet enn å øke lysstyrken og batterikapasiteten.

Mørke	Cateye OptiCube HL-EL120
Lupine Wilma X Pro 7%	Lupine Wilma X Pro 60%	Lupine Wilma X Pro 100%

Lyssammenligning

Bildene er tatt i Baneheia i Kristiansand, mellom Svarttjønn og fotballbanen, mellom kl. 20:31 og 20:42 24. mars 2008. Kameraet er Canon EOS Digital Rebel med standardobjektiv, og innstillingene var ISO 800, lukketid 10 sekunder, hvitbalanse “Shade” og lagring i RAW-format. Bildene er deretter “fremkalt” med dcraw hvor det er gjort en eksponeringsjustering på de tre Lupine-bildene på -1,5 EV for å kompensere for overeksponeringen på grunn av lysstyrken i disse bildene.

Mørke

Original | Stor versjon

Bildet av mørket er ment som referansebilde for hvor mørkt det egentlig var.

Cateye OptiCube HL-EL120

Original | Stor versjon

Lysstyrken til referanselykten er ikke imponerende, men det er heller ikke meningen. Dette er en helt enkel lykt til et par hundrelapper som alle har liggende og som alle kan forholde seg til. Som man ser er dette lyset nok til å gå i, men ikke nok til å sykle i. Vi kan se noen meter av stien, men ingenting rett foran eller et stykke foran oss

Lupine Wilma X Pro, svak styrke (7%)

Original | Stor versjon

Lupine Wilma kommer med tre forskjellige lysstyrker pre-programmert. Den svakeste av disse er 7% av maks, eller 1 watt av maksimalt 15 watt. Her ser vi for første gang stien foran oss i omtrent hele sin lengde, og vi ser at det er en busk til høyre. Det er likevel ganske mørkt i enden av stien og vi kan ikke se hva som evt skjuler seg der borte.

Lupine Wilma X Pro, medium styrke (60%)

Original | Stor versjon

Den neste pre-programmerte styrken til Wilma er 60%, eller 9 W av 15 W. I motsetning til 7% kan vi nå se klart hvordan stien svinger til venstre i enden og at det er en gruppe med trær der borte.

Lupine Wilma X Pro, maksimum styrke (100%)

Original | Stor versjon

På maksimum lysstyrke gir Wilma litt mer sikt enn 60%, men ikke mye. Det er ikke så mye mer å hente over forrige nivå, og det brenner lykten fortere.