Alt annet enn sykler

RS800CX PTE sammen med S725X

Polar introduserte for et år siden en ny serie med pulsklokker innenfor sykling og multisport. Blant disse var RS8ooCX, en multisportklokke med spesialpakke for syklister. RS800CX erstatter de tidligere toppmodellene i S700-serien, blant annet S725X. Som alle multisportklokker kommer RS800CX med ekstrasensorer for fart, tråkkfrekvens og GPS. S700-serien hadde noen svakheter som Polar nå har muligheten til å rette opp med en helt ny klokke og en helt ny sensorserie. Dessverre lykkes de ikke helt med dette, men det kommer vi tilbake til senere.

Hvis du liker bling-faktor på pulsklokken din, så har du sannsynligvis måttet lide deg gjennom et tiår med plast eller karbon. Og hvis du er ekte syklist og har pulsklokken på i bryllup og andre festlige anledninger, har du nok delt lidelsen med din kjære. Men med RS800CX, og spesielt Pro Team Edition (PTE), får du mye mer bling for pengene. Plastdekselet over skjermen er byttet ut med glass, eller mye hardere plast, og har blitt utvidet til å ikke bare dekke skjermen. Rundt glasset sitter en blank metallkant som forlenges ned til reima. Alt i alt blinker og skinner det mye av denne klokken, og hvis din kjære klager på at pulsklokke ikke passer til dress, drar du frem RS800CX og et tjukt gullkjede.

Programvaren som kjører inni klokka er også oppdatert. Blant de nye funksjonene er:

• mulighet for å endre innstillinger for økta mens du holder på (f. eks. bytte til en annen sykkel)
• til tross for at klokka fremdeles mister kontakten med pulsbeltet hvis du går fra den for lenge, så kan du koble opp igjen når du kommer tilbake
• oppsett for skjermbildene slik at man kan pre-programmere faste visninger
• dersom du stopper ei økt og starter ei ny kort tid etter, foreslår klokka å kombinere dem til én (veldig greit hvis du likevel må stoppe økta for å finne tilbake til pulsen eller endre innstillinger)

På S700-serien kunne du styre hva som skulle vises på den øverste og midterste raden ved å trykke på de to knappene til høyre. Dette er ikke lenger mulig på RS800CX. Derimot kan du bruke PC-programvaren til å sette opp de forskjellige visningene som klokken tilbyr. Du kan velge fritt hva som skal vises hvor på både den øverste, midterste og nederste linjen, så lenge du gjør det på PC-en. I bruk har jeg virkelig savnet den gamle muligheten for å kjapt bytte til en annen sensor på den øverste eller midterste raden. Vel, vel. Polar gir og Polar tar.

Den nye programvaren sammen med utallige forskningstimer har også gitt liv til en ny overføringsprotokoll for de trådløse sensorene. Det nye systemet heter W.I.N.D. og gir bedre beskyttelse mot dårlige signaler på to måter: først og fremst har det redusert, kanskje til og med ingen, følsomhet overfor elektromagnetisk støy fra tog, sykkellykter og atombomber. Jeg kommer tilbake til det med sykkellyktene, men de to andre får du bare ta mitt ord for.

Dernest har klokken og sensorene bedre paring for å unngå konflikter med andre klokker og sensorer i nærheten. I stedet for at paringen skjer ved oppstart av ei økt, skjer det nå som en del av oppsettet av klokken og er permanent lagret i oppsettet for hver enkelt sykkel. Oppsettet motvirker effektivt støy fra andre sensorer i nærheten, så problemer med sensorparing er en saga blott, men betyr også at du ikke lenger kan sykle i vei med en reservesensor uten videre. Og dette er en innstilling du ikke kan endre på flekken.

Sensorene har også fått bedre rekkevidde; Polar hevder opp til 20 meter mellom sensor og mottager. I praksis har dette svært liten betydning for oss syklister — 2 meter eller 20 meter gjør ikke så mye forskjell med mindre en planlegger å gå fra sykkelen. Og det gjør jeg faktisk svært ofte, spesielt på randonnée, så for meg er dette en fordel, men for de fleste andre regner jeg med at det er overflødig med noe mer enn et par meter. Det litt mer interessante med dette er at Polar også leverer med en mottager som kan kobles direkte til PC, men programvaren til Polar viser bare puls, så det spørs hvor interessant det er i praksis.

Dessverre har ikke Polar fått med seg at alle andre pulsklokkeprodusenter i verden har gått over til ANT+ for kommunikasjon med sensorene. Utstyr fra Garmin, Saris og Suunto kan byttes om hverandre og fremdeles virke sømløst fordi alle snakker ANT+, men Polar har valgt å stikke fingrene i ørene og rope LA-LA-LA-LA på dette området. Litt synd, for det hadde vært veldig kult å fått effektdata fra PowerTap-en min lagret på pulsklokka — da hadde jeg klart meg med en ting mindre på styret.

Fysisk sett er RS800CX også endret fra S700-serien. Skjermen er mindre, knappene er hardere og start/stopp-knappen er latterlig lett å trykke på ved en feiltakelse.  Og da mener jeg latterlig lett. Hos meg går klokka på sikkert fem ganger om dagen, avhengig av hvor kaldt det er (tjukk jakke rundt håndleddet) eller hvordan jeg ligger med armen i senga. På den positive siden har de nye, harde sideknappene ikke hatt den store konsekvensen som jeg hadde ventet.

Skjermen er riktignok også blitt litt mindre, men den er endret fra tidligere. Den har litt høyere oppløsning enn tidligere og i tillegg har den to rader som kan vise tekst eller logo og kun én rad for tall, i motsetning til tidligere modeller som hadde kun én rad for tekst og logo. Dette gir uhorvelige muligheter for fleksibilitet og variasjon i tidligere nevnte skjermoppsett. Skjermen ser ikke flekkete ut når man bruker polariserte glass i solbrillene, så Polar har åpenbart gjort noe med LCD-en, men samtidig blir den nesten usynlig hvis du får kveldssolen inn rett forfra.

Samtidig er reima byttet ut; den gamle i myk plast er byttet ut med en stivere reim med innslag av gotisk metall. Det ser mer blingete ut, men goter-metallet hjelper faktisk også med strammingen. Dessverre hindrer den deg til en viss grad også i å løsne reima, slik at klokka blir verre å få av sykkelen. Med den nye reima følger det også med bedre stropper for å holde reima på plass — den gamle stroppen hadde en lei tendens til å ryke i det man strammet den rundt styret på spinningsykkelen (dvs. uten Polars styrefeste). De nye stroppene klarer nok den biffen greit, men er den nye reima for stiv pga. goter-metallet til å kunne slå den rundt et spinningsykkelstyre? Ja, det er den nok.

Noe av det mest geniale med RS800CX er at Polar endelig lar oss bytte batteri selv. Med de tidligere modellene måtte klokken sendes inn til nærmeste Polar-verksted for batteribytte, med all nerveslitingen og tanngnissingen som fulgte med når klokka var borte i en uke. Nå, derimot, kan batteriet byttes på 1 minutt. Riktignok selger Polar overprisede batterier å bytte med (90 kr kontra 20 kr på Clas Ohlsson), men de tilbyr i det minste nytt deksel med ny gummipakning som plaster på rasjonaliseringen — det hjelper å holde klokken tett.

Konklusjon

Klokka er ny, fin og gjør opptil flere fine ting. Polar har ikke rettet noen av de åpenbare tingene, men de har rettet endel og forbedret mye. Små forbedringer som muligheten for å lette bytte sykkel i oppsettet blir veid opp for, eller ned for, av at jeg ikke lenger kan bla mellom fart, distanse, osv mens jeg er på veien. For meg var oppgraderingen definitivt verdt det likevel: sensorstøy er eliminert så langt jeg har sett, min kjære klager ikke over klokkas utseende og jeg kan bytte batteri når jeg selv vil.

Polar slapp for en stund siden et nytt pulsbelte som passer med både de gamle og nye pulsklokkene deres — WearLink+.  Beltet er kompatibelt både med nye og gamle klokker (min S710 snakker med beltet uten problemer), men merk at det kommer i to versjoner: WIND (RS800, RS800cx og CS600) og kodet (resten).  De gamle T31-beltene var pulsmåler og sender i ett stykke og måtte byttes ut når batteriet gikk tomt. I tillegg var sensoren stiv, noe som på meg gjorde at den lett løsnet fra brystet når jeg stod oppe og tråkket. Eller når jeg sov med pulsbeltet på for å finne hvilepulsen min. Uansett så hadde beltet noen mangler som var irriterende.

WearLink+ pulsbelte

Det nye WearLink-beltet løser faktisk alle disse problemene. Beltet er delt i to og har utbyttbar sender. I tillegg har senderen deksel som kan skrus av for å bytte batteri. Man slipper mao unna med å kjøpe nytt batteri, evt. å bytte en av delene hvis noe skulle gå i stykker.

I tillegg har Polar gjort sensorbåndet mykt slik at det lettere former seg etter brystkassen. Det betyr at man uten problemer kan ligge med det på natten, og problemet med at det glipper når man står oppe er blitt mye mindre (selv om det ikke har forsvunnet helt).

Festeanordningen er også endret. Det gamle festet bestod av en plasttapp som ble satt inn i et hull og vridd rundt for å feste. Det nye er en plastkrok som tres gjennom en hempe. Begge er helt greie, men det nye har en liten svakhet: hempen har to deler, en solid og en skrøpelig. Den skrøpelige delen er ytterst og sort, og den solide og er innerst og hvit. Noen ganger kan man tre kroken gjennom kun den skrøpelige delen og da har den lett for å ryke. Det ødelegger ikke selve hempen, fordi den solide delen fremdeles er intakt, men det er irriterende. På den positive siden har Polar lagt en lapp på innsiden av hempen som gjør at kroken ikke irriterer mot huden.

Forutfor denne artikkelskrivingen ble et av mine belter kjørt i vaskemaskinen ved en feil og det overlevde uten feilslag. Polar anbefaler riktignok at sensorbeltet håndvaskes i vann etter hver økt for å fjerne salter som kan blokkere mottaket av pulssignalet, men kanskje ikke på den måten.

Veiledende pris er 699 for WIND-modellen og 599 for den kodede, som er samme veil. pris som det gamle beltet.

Jeg har tidligere omtalt et alternativt sykkelfeste til Garmin eTrex-serien. Festet lages av GPS24.de og selges online i nettbutikken deres. Festet er veldig forskjellig fra Garmins og har sine fordeler og ulemper.

Dette festet koster 25 euro + norsk mva og frakt (det finnes ingen norske forhandlere) mot Garmins 169 kroner (under Håndholdt GPS – Garmin-tilbehør), så det er litt dyrere enn et standardfeste. I tillegg kan tyskere være litt vanskelige å ha med å gjøre når det gjelder å trekke fra tysk merverdiavgift før varene sendes til Norge. Du risikerer med andre ord å betale dobbelt opp med mva.

Selve festet er laget på en enkel måte. Først må man surre en bit borrelås (den delen som er myk) rundt styret. Dette følger med nok av dette til to sykler, og borrelåsen har lim på baksiden for å få den til å sitte. Når borrelåsen er festet, kan GPS-holderen surres rundt borrelåsen slik at den sitter. Min erfaring er at limet på borrelåsen ikke klarer å holde igjen når borrelåsen skal rives av igjen, og jeg har derfor surret små strips rundt for å hjelpe limet.

Den umiddelbare fordelen med dette festet er at GPS-en kan festes høyere oppe og dermed bli lettere synlig. Hvis du ønsker å ha den vannrett, vil den peke rett frem fra styret i stedet for å sitte oppå styret slik den gjør med Garmins feste. GPS-en blir også mindre påtrengende i forhold til andre ting som er festet på styret, f. eks. computer og lys.

Produsenten garanterer (og viser med bilder) at borrelåsfestet tåler mye vekt — de balanserer blant annet en 1,5-liters brusflaske på det. I løpet av to års bruk har borrelåsen aldri sluppet taket på min sykkel. Derimot er GPS-holderen ikke fullt så bra som man skulle tro. Man må feste GPS-en veldig nøyaktig for at stroppene skal sitte godt på begge sider (som vist på bildet over). Dersom den festes feil, vil GPS-en kunne vri seg hvis det rister. I så fall kan knappene bli vanskelige å nå og GPS-en kan i verste fall hoppe ut. Det har nå skjedd med meg to ganger på kort tid, og det kan virke som at stroppene er i ferd med å bli slakke. Uansett årsaken har dette blitt en stor ulempe ved festet. Her må det noen forbedringer til.

Navigasjon er et viktig tema for oss som liker å sykle langt i fremmed terreng. Mange sverger til papirkart, gjerne i en vanntett lomme i vesken på styret. Andre, som meg, sverger til en håndholdt GPS. De siste årene utvikling har ikke bare gjort GPS-ene mulige å ta med seg på sykkelen, men også å bruke over lengre tid og gjennom all slags forhold.

Garmin er en av verdens ledende produsenter av GPS-enheter for vanlige folk. De har en serie med GPS-er — Edge — beregnet spesielt for syklister. Disse GPS-ene har mulighet for montering på sykkel, tilkobling til pulsbelte og ordinære GPS-funksjoner som veimerker, sporlogg, osv.

For en som ønsker å navigere er derimot ikke Edge-serien noe godt alternativ. Opp til Edge 705 har ingen av modellene kartvisning, hvilket betyr at du vet posisjonen din, men ikke hvor du er eller hvor du skal. Edge 705, som kom i vår, har kartvisning, men kun oppladbart batteri og dårlig batterilevetid. Den duger på korte turer, men du kan ennå ikke regne med den som et seriøst alternativ.

Det vi står igjen med er Garmins serie ordinære tur-GPS-er. Disse kommer også med sykkelfeste, har lengre batterilevetid, utbyttbare batterier (ordinære AA) og gode navigasjonsfunksjoner. Ulempen, om man skal kalle det en ulempe, er at mange av dem ikke har mulighet for å ta imot data fra pulsbelte eller fartssensor. Når de fleste likevel har en ordinær sykkelcomputer eller pulsklokke til dette, spiller det liten rolle om GPS-en ikke kan gjøre det.

Garmin eTrex Legend CX

eTrex Legend er, sammen med eTrex Vista, en Garmin-klassiker. Min GPS er en eTrex Legend CX fra 2005, en GPS som forøvrig ikke lenger produseres. Den har fargeskjerm, kartvisning, automatisk veivalg fra A til B, sporlogg og en hel rekke andre funksjoner. Fra produsentens side kommer den med feste til sykkelstyre i tillegg til vanlig bæreveske for turbruk og USB-tilkobling til PC.

De viktigste egenskapene eTrex Legend har for syklister er som følger:

Vanntett

GPS-en er vanntett. I følge spesifikasjonen er tettheten IPx7 (støvtetthet ikke oppgitt, vanntetthet 7), noe som betyr at den skal tåle å ligge på 1 meters dyp. Praktisk bruk viser ingen spor av fukt selv etter mange dager i tungt regnvær. Selv etter at lukkemekanismen for batterikassen har blitt modifisert (les mer om det under batterier), viser den ingen svakhetstegn.

Batterier

I motsetning til Edge-serien, kommer eTrex med utbyttbare batterier. Disse er av typen AA, som man får kjøpt overalt i butikker og på bensinstasjoner. Om man ønsker å bruke oppladbare eller bruk-og-kast-batterier er opp til en selv. Fordelen med dette er at man kan kjøpe nye batterier underveis dersom man skulle gå tom før tiden.

Batterilevetiden er oppgitt til 32 timer (to batterier) under kontinuerlig bruk. All erfaring støtter opp under det, og hvis man skrur av GPS-en ved lengre opphold, er det ingenting i veien for at et sett med batterier kan vare i flere dager. Når batteristyrken synker til et veldig lavt nivå, kommer det opp en advarsel på skjermen. Første gangen denne advarselen dukker opp, har du som regel én til to timer igjen før batteriene dør helt. Dersom du i denne perioden prøver å bruke GPS-en utover å bare ha den på, vil dette reduseres kraftig. Om du f. eks. skrur på lyset i mørket for å se hvilken melding som dukket opp på skjermen, vil batteriene antagelig dø med en gang.

Garmin har gjort en feil med batterikassen til eTrex Legend. Ved kraftig risting, slik som oppleves hvis man kjører på dårlig asfalt, over fe-rister eller tilsvarende, vil strømmen gå på GPS-en. Min teori er at dette skyldes at batterikassen er litt for stor, slik at batteriene kan bevege på seg og i et kort øyeblikk være løse, dvs. uten kontakt med de strømførende ledningene. Dette er et velkjent problem for internett-samfunnet med tilhørende mange løsningsforslag.

Et forslag er å putte noen små papirbiter under batterikontaktene slik at batteriet blir stående i spenn mellom kontaktene. Dette fungerer etter min erfaring ikke tilstrekkelig godt til at det er en varig løsning. Et annet forslag er å legge et gummistrikk oppå batteriene og dermed klemme batteriene godt fast når dekselet lukkes. Dette fungerer godt, men det er knotete å få strikkene til å ligge riktig, og man kan lett miste strikket under batteribytte på veien. Min favorittløsning er å fore innsiden av dekselet med silikon. Med to strøk silikon i riktig tykkelse vil batteriene bli klemt fast når dekselet lukkes. Silikonet er også litt klissete, slik at batteriene blir hengende ekstra godt fast.

Feste på sykkelen

Garmin leverer sykkelfeste til eTrex-serien for å brukes på styret. Med dette festet vil GPS-en sitte med omtrent halvparten på oversiden og halvparten på undersiden av styret. I utgangspunktet fungerer dette festet greit, men pga. problemene med risting som beskrevet i forrige avsnitt kan dette festet gi for mye vibrasjoner i GPS-en. Et alternativt feste er utviklet av et tysk firma og gir redusert vibrasjon, en annen plassering på styret og lettere overføring fra en sykkel til en annen. Ulempen med dette festet er at GPS-en kan falle ut ved kraftig risting (det har skjedd meg én gang) dersom GPS-en ikke plasseres helt riktig inni stroppene.

Logging

eTrex Legend vil automatisk lagre en sporlogg for hvor du har vært. En sporlogg er en rekke punkter som viser hvor du har vært i løpet av turen. Denne kan etterpå brukes til å navigere etter (f. eks. for å komme seg hjem samme veien som man kjørte ut; også kjent som TrackBack) eller lastes over til PC-en for å vises på kart eller på web. Antall punkter som kan logges er avhengig av hvor stort minnekort du har. Mitt minnekort er på 32 MB, og det holder til alle kartene jeg har bruk for og rundt 1500 km med sykling.

Navigering

Det finnes to måter å bruke denne GPS-en til navigering: manuell eller automatisk. Med manuell navigering mener jeg at man ser på kartet og bestemmer seg for hvilken vei man vil kjøre, mens automatisk navigering betyr at GPS-en selv finner veien og presenterer deg med instruksjoner for hvordan du skal komme deg frem. Man kan jo spørre seg selv hvorfor noen ønsker å bruke manuell navigering hvis automatisk navigering er tilgjengelig, og det finnes minst to grunner til det. Den ene grunnen er at kartene som kreves for automatisk navigering er mye dyrere og langt bedre kopibeskyttet enn de for manuell navigering. Den andre grunnen er at når GPS-en gjør alt arbeidet, har man en tendens til å bli lat og ikke følge så nøye med. Da kan man fort være fortapt hvis GPS-en skulle slutte å fungere.

Jeg har kun testet eTrex Legend med manuell navigering. Når man blir kjent med hvordan kartet ser ut, fungerer den godt til dette formålet. Zooming og panorering (å flytte kartet frem og tilbake) skjer ved hjelp av henholdsvis to knapper på siden av GPS-en og joysticken på fremsiden. Knappene finner man lett frem til uten å kikke etter dem, slik at fokus kan være på veien og på kartet. Selv i fart kan man navigere ganske lett.

Dersom man bruker manuell navigering, kan veimerker være til hjelp. Veimerker er små flagg man kan plassere hvor som helst på kartet med en liten tekst til. Disse kan f. eks. plasseres noen hundre meter etter et kryss for å vise hvilken vei man skal ta i krysset. Teksten må dessverre være unik (mer som et navn enn en tekst), slik at teksten “Ta til venstre” kun kan brukes én gang.

Et annet hjelpemiddel er sporlogger. I tillegg til at GPS-en lager sporlogg for deg, kan du legge inn andres sporlogger og få disse vist på kartet. Dersom noen allerede har syklet en løype, kan du legge deres sporlogg inn på GPS-en din og følge deres spor. eTrex Legend støtter opp til 20 sporlogger med 500 punkter i hver, til sammen 10 000 punkter. Et punkt kan logges med ujevn avstand, så dette forteller oss i utgangspunktet ikke noe om hvor lange løyper man kan følge, men jeg har selv lagt inn løypen for Paris – Brest – Paris på min GPS og fulgt denne i 1215 km.

Skjerm

Skjermen på eTrex Legend virker unødvendig liten; den tar tross alt kun opp halvparten av fronten på GPS-en, mens resten er plast. En større skjerm ville sannsynligvis trukket mer strøm, men det oppleves likevel som en tap at ikke plassen utnyttes maksimalt.

Mange skjermer, blant annet på bærbare PC-er, har problemer med å vise synlige bilder utendørs. Bakgrunnsbelysningen og fargene som er valgt på GPS-en gjør at bildet er tydeligst i sollys, selv om lyset kommer direkte på skjermen. På natten bytter GPS-en automatisk til mørkere farger, slik at skjermen ikke skal ødelegge for nattesynet (dette kan man forøvrig skru av dersom man ønsker). Med en knapp på høyresiden av GPS-en kan man justere bakgrunnsbelysningen i fire nivåer. Det laveste nivået er tilstrekkelig for dagslys, mens det nest laveste er tilstrekkelig for nattestid. Merk at batteriene tømmes fortere med mer belysning.

Satelittforbindelse

GPS-er fungerer ved hjelp av signaler fra satelitter. Siden signalene kommer fra såpass langt borte, vil enhver hindring mellom deg og satelitten kunne føre til et dårligere signal og dermed problemer med å bestemme posisjonen til GPS-en. eTrex Legend har etter min erfaring en veldig god mottager som virker i skog, inni biler og til og med inni hus. Mitt sammenligningsgrunnlag er en klokke-GPS fra Suunto, som i forhold til eTrex Legend har dårligere mottak. I tillegg er eTrex Legend flink til å oppdage når den står stille (og dermed logger den heller ikke noe), mens andre GPS-er (inklusive andre modeller fra Garmin) tror at de er i bevegelse selv når de står helt stille.

GPS-er trenger kontakt med minst fire satelitter for å kunne bestemme rimelig nøyaktig posisjon og høyde. I Norge tilsier vår plassering på jordkloden at de fleste satelitter befinner seg i noe lavt på horisonten i sør, noe som kan bety at høye bygninger, fjell eller lignende rett sør for deg kan sperre for mottak av signalene. Dette er noe alle GPS-er vil være rammet av og er ikke unikt for Garmin.