Alt annet enn sykler

Med høstsesongen over oss blir bekledning igjen et tema. Til nå har ikke været vært ille, men gradestokken har krøpet litt nedover. Kombinert med at jeg har flyttet til et våtere og mer forblåst sted (Stavanger) har jeg benyttet anledningen til å skrive litt om en vindvest jeg kjøpte i vår og som jeg nå har brukt gjennom sesongen, nemlig Assos Element Zero.

Assos er kjent for å produsere sykkeltøy som er dyrt, men bra. Jeg har selv en F.I. Mille sykkelbukse, og den er verdt pengene på lange turer. Det var mye på denne bakgrunnen at jeg bestemte meg for å prøve en Element Zero da min forrige vindvest fra Decathlon begynte å dra på årene.

Ut fra produktbeskrivelsen på Cyclecomponents kan man konkludere med at vesten har det man forventer fra en vindvest: vindtett, vannavstøtende, lufting bak og lomme (riktignok med glidelås, men den trenger man jo ikke å lukke). Fordi dette er Assos (og prisen er deretter) kan vi med rette forvente at vesten gjør mer enn dette, eller gjør dette ekstremt bra i forhold til andre vester på markedet.

Men stemmer det?

Ikke som forventet

Førsteinntrykket ble ødelagt av en noe hanglete glidelås. Jeg vet ikke om dette er et generelt problem på Assos’ vester, men på denne vesten var det nederste leddet på glidelåsen svakt og ble derfor alltid hengende fast. Etterhvert har dette utviklet seg til at leddet stikker omtrent rett ut og må bøyes på plass for å få glidelåsen til å lukke eller åpne seg.

Hvis man kommer seg forbi glidelåsen, og har valgt riktig størrelse på vesten ved bestilling, får man etterhvert på seg en vest som sitter som et skudd på overkroppen. Den er lett innsvinget for å følge (den antatte) midjelinjen og minimere blafring i høy hastighet. Når man tar den på seg, kan den ved første forsøk virke ubehagelig høy under halsen og merkverdig kort ved magen, men dette har sin misjon. Når man etterhvert kommer ned i bukken, vil halsen strekke seg og magen korte seg inn, slik at vesten likevel passer. Det er gjennomgående for Assos’ vester og jakker at de har tenkt på dette, men i mitt tilfelle har de ikke tatt det langt nok; vesten får en krøll øverst på magen som kunne vært unngått ved å korte litt inn under brystkassa.

Da jeg etterhvert stakk hendene bak for å kjenne etter lommen med glidelås, fant jeg den skuffende fraværende. Lommen som ble omtalt i beskrivelsen er nemlig ikke bak, der jeg ville forventet at den var, men på høyre side (og dermed ikke avbildet, siden bildene er tatt fra venstre). Denne lommen er veldig praktisk, men den er ingen god erstatning for en baklomme, som denne vesten altså ikke har. Det trekker kraftig ned, for konsekvensen er at man må løfte opp vesten for å bruke lommene på skjorta. Og med den tette passformen er dette en veldig, veldig vanskelig oppgave i 50 km/t.

Assos har i tillegg skjønt at vannsprut fra bakdekket er plagsomt og laget sin egen løsning for å fikse dette. Vesten har en bakdel som normalt er brettet opp slik at vesten ser normal ut, men som kan brettes ned og dekke rumpen. Dette er fint i teorien, men i praksis er ikke den nedfellbare delen lang nok til å dekke rumpa og forhindre at vannspruten treffer uansett.

Alt i alt hadde denne vesten potensiale til å rettferdiggjøre prisen, men kom til kort i praktisk bruk. Mangelen på baklomme er påtagelig, og ekstrautstyret fungerer ikke og veier ikke opp for manglene. Til syvende og sist var Decathlon-vesten bedre verdi for pengene.

Alle syklister vet at utseende er en viktig faktor i hvor raskt og langt man kan sykle. Det finnes egne regler for dette, satt sammen av amerikanere basert på inntrykket av europeiske syklister. Alle vet at amerikanere deltar for å vinne, og de har nok hatt litt problemer med å forklare for hverandre hvorfor ikke alle europeere har samme prioriteten. Resultatet er The euro cycling code of conduct, et komplett regelsett for hvordan en syklist skal te seg for å kvalifisere til tittelen Euro cyclist. Dette er selvsagt ryggmargsmateriale for europeere, men hverken amerikanere eller nordmenn er europeere, så dette kan være nyttig lesing.

Den jevne bysyklist har få motekvaler under tråkkingen. Bysyklister er, for de som ikke skulle være kjent med dette begrepet jeg nettopp fant på, en spesiell rase syklister. De er ganske uvanlige her i Norge, men finnes i store flokker i Danmark og Nederland. De er som regel ute rundt frokost- og middagstider, og holder seg ellers innendørs. Når de først er ute, sykler de rolig og bedagelig i ganske alminnelig bekledning på sin høyreiste sykkel.

Kontrasten mellom eurosyklisten og bysyklisten kunne således ikke være større. Men selv syklister som ikke er så forfengelige korrekt fokuserte som eurosyklistene kan ha moteproblemer. Problemet i dette tilfellet er hva man gjør med hjelmen, som stikker ut som en vorte fra en ellers bedagelig og hverdagslig påkledning. Nederlenderne har løst dette problemet elegant ved å droppe hjelmen. Danskene, derimot, bruker hjelm, og har kanskje derfor hjernekapasitet til å ta løsningen til helt andre nivåer.

Svaret er YAKKAY, hjelmer som er laget for å se ut som ordinære hodeplagg. Det stemmer, ordinære hodeplagg. Hvordan er det mulig, spør du kanskje? Forestill deg en ridehjelm. Prøv deretter å se for deg en ridehjelm som ser ut som en skyggelue. Da får du YAKKAY. Det ser langt bedre ut enn om man kombinerer ordinær bekledning med en sykkelhjelm, men likevel litt for mye ut som en ridehjelm til at jeg er helt imponert. Men siden dette antagelig fører til at enda flere dansker bruker hjelm, ser jeg for meg bedre løsninger ikke langt fremme i tid.