Om bilister og syklister
Aftenposten hadde i går en artikkel om politikontroll av syklister i Bergen og blant kommentarene til denne kom det sedvanlige rennet av “FÅ DEM BORT!!!” og lignende kommentarer fra arge bilister som ikke hadde skjønt at dette gjaldt gang- og sykkelsti, ikke vei.
En kommentar fra Innsider ansporet den ellers så sindige meg til å skrive et tilsvar som dessverre ble maltraktert av Aftenpostens debattsystem. Her følger derfor innlegget i all sin prakt med opprinnelig lengde og formatering beholdt.
Innsider skrev:
Sykling er bra for både helse og miljø enten det gjelder pendling til jobb eller som fritidsbeskjeftigelse. Det finnes mange hensynsfulle syklister. Derimot bør en del syklister og ledere i sykkelorganisasjoner slutte å avfeie kritikk med at “vi møter bare hensynsløse bilister og gående med samme mynt”, eller “vi må få mer av tilrettelagte forhold bare for sykler”. Det er på tide å tenke over hvorfor det er stadig mer frustrasjon og en raskt økende vilje til å lage strengere regler for syklister blant en stor del av befolkningen.
Mange sykler 2-6 syklister i bredden på bilveier der folk skal frem også i andre ærender. Ledere for syklistene i flere debatter svart at “ja, reglene tillater det”. Det er neppe en riktig tolkning av trafikkreglene, men viktigere er det at når syklister utenom varslede sykkelritt ligger flere i bredden og småprater mens de gjerne gir fingeren til biler som ligger bak og venter på at det skal bli mulig å passere viser det en suveren forakt for andres behov for å komme frem.
Reglene sier at trafikkanter skal ferdes hensynsfullt og ikke være til hinder for andre. De sier også at man skal være oppmerksom på trafikkanter bak som man forstår vil forbi, og bidra til at passering kan skje trygt. Faktisk skal man om nødvendig stanse. Den som ligger foran vet ikke om den som ligger bak har behov for å passere så snart som mulig og skal på sykehus eller fødestue, eller om det er en lege, veterinær e.l. Den syklist eller bilist som ligger foran har da heller ikke noe med å vurdere behovet til den som ligger bak, det er eventuelt politiets oppgave. Det å sykle flere i bredden skaper farlige situasjoner; det blir vanskeligere å få oversikt over om det er forsvarlig å passere, og det vil kreve en lengre strekning for å passere trygt og med god avstand til syklistene.
Enkelte sier at “det kan da ikke skade å vente noen sekunder”. For det første er det altså ikke den som ligger foran som bør vurdere det. For det andre er det enkelte veier der flere sykkelforeninger trener hver kveld (f.eks. Maridalen og Sørkedalen i Oslo). Når flere hundre syklister sykler i små grupper fordelt over et par mil, (oftest 2-4 i bredden som småprater) så blir det heller ikke noen sekunders venting men i praksis bare å kjøre bak syklistene i hele veiens lengde.
Flere av syklistenes talspersoner har i flere debatter også sagt at “vi legger oss litt mer midt i veien når vi mener at bilen bak ikke bør passere her”. De fleste forstår at om en bilist tiltar seg retten til å hindre noen bak i å passere, så bør vedkommende ikke ferdes i trafikken. Vi foreldre og skolene strever med å lære barn at de skal sykle og gå en i bredden helt ute i veikanten. En del talspersoner (inkludert noen som sier de trener unge syklister) fremmer tilsynelatende heller en oppførsel med mottoet “ikke ta hensyn til andre, spesielt ikke bilister og fotgjengere”.
Løsningen ligger i at både syklister og alle andre grupper bør ta hensyn til andre så lenge de er i trafikken eller i felles turområder, og ikke på en bane der konkurranse på kniven er OK. Da trenger syklistene kanskje nye talspersoner som er tydelige på hva som er akseptabel oppførsel.
Det virker som at begrepet “sykler 2-N i bredden” er veldig utbredt, og verdien av N stiger stadig. Her sier du “mange sykler 2-6 syklister i bredden”, men hvor mange er det egentlig som sykler 6 i bredden? Antagelig ingen. 6 syklister i bredden krever mer enn et normalt kjørefelt, så hvis du faktisk skulle se 6 syklister side om side så ville han til høyre være i grøfta mens han til venstre vil være over midtlinjen. Og dette er noe du altså mener du ser “mange” av. Jeg tenker vi heller sier at du ser mange av 2 i bredden, av og til 3 og aldri flere enn 3.
Trafikkreglene sier at 2 i bredden er OK, mens 3 eller flere skal søkes om. Syklistledere som forsvarer 2 i bredden forsvarer ikke 6 i bredden — det er noe du har funnet på helt på egenhånd.
Selv om du tuller om dette, er du sikkert en hensynsfull trafikant slik du sterkt argumenterer for at alle skal være.
Men her er greia: altfor mange bilister er hverken hensynsfulle eller lovlydige når det kommer til forbikjøring av syklister. Politiet sier minst 1,5 meter avstand mellom bil og sykkel når bilen kjører forbi. Det betyr at man på en vanlig vei ikke skal kjøre forbi i samme kjørefelt som syklisten, men legge seg over i motsatt kjørebane.
Hva gjør bilister? Min erfaring er at ca. halvparten kjører forbi med venstrehjulene såvidt over midtlinja, noen få legger seg helt ut og resten kjører forbi med hele bilen i samme kjørefelt. Blant sistnevnte er det noen som senker farten til såvidt raskere enn sykkelfart, mens resten suser forbi i den farten de hadde før de tok igjen syklisten, noe som varierer mellom 50 og 80 km/t uavhengig av hva fartsgrensen måtte være på stedet.
Det vi syklister sitter igjen med er altså en hel haug (ikke flertallet, men mange nok) som i 50-80 km/t kjører forbi med liten eller ingen margin til syklisten, helt ulovlig, helt hensynsløst og absolutt veldig farlig.
Hva betyr det for syklisten? Jo, politiet sier at syklister skal kjøre 1 meter fra veikanten for å ha en sikkerhetsmargin på sin høyre side til unnamanøvre, osv. Det er veldig få syklister som gjør dette, for hvis man er 1 meter fra veikanten så blir man overrøst med skjellsord og spylervæske fra illsinte bilister som ikke får anledning til å presse seg forbi 10 cm unna i 80 km/t. Men de syklistene som likevel gjør det, tvinger bilistene til å benytte hvertfall deler av motsatt kjørefelt, og på den måten blir noen bilister nødt til å tenke på sin EGEN sikkerhet under forbikjøringen.
Enhver står seg selv nærmest, og det gjelder spesielt hensynsløse personer i et 2 tonns stålbur med setebelter, deformasjonssoner og airbager overalt. Om de skulle komme borti 10 kg metall og 80 kg kjøtt, så skader det ikke bilisten, men dersom de plutselig må over i motsatt kjørefelt for å unngå overlagt drap på syklisten foran, så risikerer de faktisk å treffe på en annen hensynsløs idiot med 2 tonns stålbur, og DA får pipen en annen lyd. Plutselig er det for risikabelt å kjøre forbi med trafikk i motsatt retning, og selv om de blir sinna og banner og hiver seg på spylevæskeknappen så har de i det minste ikke klart å skape en livsfarlig situasjon.
Vel, ikke alle av dem klarer det. Det finnes fremdeles nok av bilister som i den situasjonen faktisk legger seg ut over midtlinjen med motgående trafikk og tvinger eller satser på at motgående trafikk legger seg ut i veikanten på sin side for å unngå kollisjon. Det hender til og med at busser gjør det, og da kan du tenke deg hvor langt ut i grøfta bilene på motsatt side må.
Så kan man jo si at kanskje han som kom bak hadde med seg en livstruende skadd, gravid kone som trengte legehjelp og en hund med øyeblikket behov for veterinær og slik sett MÅTTE sette alle andres liv på spill for å kunne kjøre på i 80 km/t uten å stanse. Jeg tror kanskje noen av de bilistene som stadig vekk foretar livsfarlige forbikjøringer TRENER på en slik situasjon, for det er hvertfall ingen i baksetet og ingen i passasjersetet. Nødsituasjonen for den jevne bilist ser ut til å være at de skal til eller fra jobb.
Det er helt riktig at det ikke er opp til den foran å vurdere om den bak har en nødsituasjon, men det er heller ikke opp til den bak å sette til side trafikkreglene for å foreta forbikjøring umiddelbart, uten å senke farten, uten å ha måttet vente på den foran overhodet og uten påkrevde sikkerhetsmarginer og hensynsfullhet.
Og når det kommer til å “vente noen sekunder”, så er det slik med all trafikk du vil forbi, enten det er sykler, traktorer, lastebiler, mopeder eller hest og kjerre: det er ingen som sitter og kontinuerlig holder øye med om det kommer raskere trafikk bakfra og legger seg til side/stanser umiddelbart for at trafikken bakfra skal slippe å senke farten. Det skjer aldri og du MÅ forvente å vente noen sekunder, ellers bør du snarest ringer 112 og forlange politieskorte til din livstruende skadde, gravide kone og hunden hennes.
Til sist, hvis du sitter og lærer ungene dine at de skal sykle helt ute i veikanten, så inviterer du idiotene jeg har beskrevet over til å kjøre forbi ungene dine i 80 km/t helt uten sikkerhetsmargin. Dem er det mange av, og det ønsker du ikke for ungene dine.
Slik er det.
Vi, eller i det minste jeg, ønsker å ha en trafikkultur der det er mulig å føle seg trygg og der det ikke er om å gjøre å risikere andres liv og helse for å spare noen sekunder eller minutter på vei hjem fra jobb.
Men i samspillet mellom myke trafikanter og bilister er bilistene de sterkeste og de som først må innse at det er de som sitter på nøkkelen til en vennligere trafikkultur, for bilistene har ingenting å tape og alt å vinne på å opptre som hensynløse bøller uten fare for egen sikkerhet, men med stor fare for alle andres. Vi syklister kan vise hensyn, men det nytter faen meg ikke, for det er nok av bøller der ute som likevel er klare til å sette oss i livsfare for å spare ytterligere et par sekunder på vei hjem til middag.
Og helt på tampen: er det noen som har stusset over hvor mye bilister syter og jamrer over lastebiler som ikke overholder vikeplikten ved feltbytte? Disse dirrende pekefingrene de retter mot lastebilsjåfører som ikke evner å sjekke blindsonen sin har de helt glemt når de plutselig kan råkjøre forbi en syklist.
Leave a comment