Energibarer (eller energibarrer, som det burde hete på norsk) er kjent for alle syklister og benyttes i større eller mindre grad på alle turritt og lange sykkelturer. Jeg skal ikke gå inn på de forskjellige barene og deres meritter hva smak og energi angår, men heller ta for meg et problem som jeg i lengre tid har hatt med selve konseptet med energibarer: skrelling.
Det er nemlig slik at mange turritt jeg deltar på går i høye hastigheter, spesielt hvis jeg kjører i felt eller i et lag.
Egentlig er det bare når jeg kjører i felt at det går fort, men det er en annen sak. Den høye farten medfører uansett et større krav til oppmerksomhet og årvåkenhet i feltet, og dette resulterer i at jeg ikke har så mye oppmerksomhet å avse til spising. Når det kjøres med sekk foretrekker jeg å gjøre unna spisingen min der, men det er ikke alltid sekk og det er ikke alltid praktisk mulig å legge seg bak for å spise heller.
For meg blir resultatet at jeg spiser energibarene i rulla eller i feltet. Fordi oppmerksomheten er rettet andre steder og minst én hånd nødvendigvis bør være på styret, kan ikke skrellingen være for vanskelig. De fleste barer, fra f. eks. Maxim, Powerbar og Proteinfabrikken, kommer i relativt trange plastinnpakninger, ganske like vanlige sjokolader. Dersom man skal åpne disse med én hånd, er resultatet som regel uungåelig. Man setter tennene i den frynsete plasten på toppen og river til, og resultatet blir at et hjørne på toppen av innpakningen kommer av. Hullet som dannes er for lite til å få ut energibaren, og siden halvparten av toppen er borte, er det nå enda vanskeligere å få fjernet det andre hjørnet slik at man får energibaren ut.
Jeg kan ikke huske hvor eller når løsningen kom til meg, men da jeg kjøpte noen energibarer fra USA kalt Clif Bar, oppdaget jeg at innpakningen på disse er rimelig løstsittende. Det slo meg at perforering av innpakningen, lik den man finner på kjøkkenpapir, postgiroer og andre ting som skal rives av, ikke bare var mulig, men også antagelig ville løse problemet. Jeg satte derfor ut for å finne et verktøy som gjør dette mulig.
Produktet jeg endte opp med er en Dafa Rotary Cutter, kjøpt på Clas Ohlson. Den tar standard 45 mm hjulblad og koster kr 59. Perforeringsblader er vanskeligere å få tak i Norge (uvisst av hvilken grunn), men jeg bestilte Fiskars’ 45 mm perforerende hjulblad fra Widget Supply i USA. Sammen fungerer disse perfekt.
Ved å kjøre rullekniven over toppen av innpakningen, lager jeg en perforering som gjør det enkelt å skrelle innpakningen av energibaren. Når jeg setter tennene i toppen og river av, kommer hele toppen av på en gang og etterlater en fin, rett kant — innpakningen har ingen revner. Ikke bare kan energibaren enkelt klemmes ut og spises, men dersom jeg ikke orker hele og vil la noe ligge igjen til senere, kan den lett klemmes inn igjen og legges tilbake i baklomma.