Intensitet: vanskelig å styre riktig

Helgen er tid for lange, rolige turer, og når denne helgen går bort til reise har jeg tenkt tilbake på en helg for en tid tilbake da jeg var ute med en av de lokale sykkelklubbene på deres fellestrening. Turen tok ca. 6 timer og mitt inntrykk var at dette var det vi alle kjenner som rolig langtur. Siden det fremdeles er vinter og de fleste (unntatt jeg) kjører på terrengsykkel, blir det naturlig nok endel traktorkjøring, men på det jevne er det rolige turer med innlagt pause halvveis.

Overraskelsen min var derfor stor da treneren for gruppen på et tidspunkt utbrøt “få opp tempoet” og pisket de som lå foran til å øke farten. Jeg som lå bak var på ca. 55-60% (riktignok med piggdekk) og synes tempoet var helt OK for en rolig langtur, men slik følte ikke treneren det. Så da er spørsmålet: kan slik utholdenhetstrening bli for lett? Så lenge man er på sykkelen og tråkker, finnes det en nedre grense for intensitet som gjør at treningen blir mindre verdifull?

Aftenposten omtaler i dag en undersøkelse utarbeidet av Transportøkonomisk institutt som har som formål å klargjøre om økt bruk av sykkel kan redusere biltrafikken i rushtiden. Konklusjonen deres er at selv en tredobling av sykkelbruk under de mest positive forhold ikke vil føre til noen signifikant reduksjon i biltrafikken i rushtiden.

Hvis man leser undersøkelsen, noe undertegnede har gjort, er det flere ting som er påfallende fraværende fra diskusjonen av resultatet. For det første er det tatt utgangspunkt i byer som har en sykkelandel på mellom 0,8% og 3,5%. Det sier seg selv at en tredobling av 0,8% vil gi lite utslag når bilbruken er på 63,4% (Bærum). Samtidig har de kommet frem til at kun 40% av bilbruken skjer i rushtiden og at man derfor bare kan overføre 40% av den allerede insignifikante effekten til rushtid. Etter at man har tatt disse to forholdene i betraktning er altså den oppsiktsvekkende konklusjonen at å tredoble syklingen ikke har noen særlig effekt på køene i rushtiden.

Eksisterende sykkelbruk sammenlignet med effekt av økt sykkelbruk

For det andre har forfatterne av undersøkelsen rangert byene etter hvilke som ser størst effekt av en evt. tredobling og de kommer ikke overraskende frem til at de byene som har størst andel sykkelbruk i dag vil få størst effekt av en tredobling! Tilsvarende kommer de frem til at de byene hvor andelen sykkelbruk er lavest vil få minst effekt av en tredobling! Hvis man har noe og ganger det med tre, så blir resultatet større hvis det man har fra før er større! Overraskende nytt fra TØ.

Kanskje noen burde tipse TØ om at å ensidig se på en tredobling ikke er særlig nyttig?

Aftenposten hadde i går en artikkel om politikontroll av syklister i Bergen og blant kommentarene til denne kom det sedvanlige rennet av “FÅ DEM BORT!!!” og lignende kommentarer fra arge bilister som ikke hadde skjønt at dette gjaldt gang- og sykkelsti, ikke vei.

En kommentar fra Innsider ansporet den ellers så sindige meg til å skrive et tilsvar som dessverre ble maltraktert av Aftenpostens debattsystem. Her følger derfor innlegget i all sin prakt med opprinnelig lengde og formatering beholdt.

Continue reading ‘Om bilister og syklister’ »

Siden jeg kjøpte min første landeveissykkel i 2002 har jeg brukt Shimano-utstyr, alt fra Tiagra til Dura-Ace. For tiden står det en Dura-Ace 7800-gruppe og en Ultegra 6600-gruppe på to av syklene mine. Ultegra-gruppen har jeg hatt siden vinteren 2006/2007 og den har i løpet av den tiden vist seg god til én ting: å spise mye vaier.

Første gangen jeg oppdaget at girskifteren spiser vaier var på 400 km-ritt i Telemark. Ved Gvarv sluttet bakgiret å skifte og girspaken satt helt fast. På Notodden fikk jeg slengt sykkelen inn på verksted hvor de konstanterte oppfliset og fastlåst vaier i girskifteren.

Symptomene på spising pleier å være litt vanskelig justering i en periode, uten at noe er åpenbart feil, deretter en bratt utforbakke i løpet av en dag eller to hvor skifting går fra normal via trøblete til KABOM — ubrukelig.

I løpet av de neste tre årene spiste denne girspaken fire vaiere — det verste tilfellet da den spiste opp en vaier under Jotunheimen rundt og vaieren røk på den absolutt høyeste toppen på Sognefjell. Dette skjedde til tross for at jeg reklamerte på den og fikk ny fra Shimano TO ganger. Jeg begynte å mistenke at Shimano bare sendte meg den gamle i retur hver gang, for det var litt fjernt at tre girskiftere skulle ha samme problem med mindre det var en systemfeil et sted, og hvis det var en systemfeil et sted så burde jo forhandleren eller Shimano vite om det? Eller?

En halvveis oppspist vaier

Helt til nå.

For nå har også Dura-Ace begynt å spise sunnere kost. Tidligere i sommer tok 7800-en sitt første trofé og jeg venter i spenning på utviklingen her. Hørte jeg systemfeil?

I følge min lokale Shimano-forhandler er årsaken til problemet at ordinære endehylser ikke fører vaieren riktig vei inn i girhendelen. Den lille skjevheten som Shimano mener dette medfører gjør at vaieren ligger og gnisser mot en skarp kant. Med Shimanos egen endehylse skal visstnok problemet forsvinne, men slike har jeg nå ventet på i et år. Jeg er veldig spent på om disse endehylsene er så magiske som Shimano sier.